Adressen er Sopelimkroken 14. (Gårdsnr. 59, Bruksnr. 10)
Asker seminar (Asker Skolelærerseminarium) var en lærerskole som var i virksomhet fra 1834 til 1898, da ble skolen flyttet til Holmestrand. Skolen lå i Tanum sogn i Bærum herred. I den geistlige inndelingen tilhørte Bærum den gangen Asker prestegjeld, derav navnet på skolen. Dette var det tredje lærerseminariet som ble startet i Norge.
Asker seminar var et av stiftsseminarene som ble satt i gang etter at det i henhold til skoleloven av 1827 skulle opprettes skoler for å gi opplæring til lærere ved de faste allmueskolene. Stiftsseminarene var samlinger arrangert av kirken, der deltakerne kunne lære av hverandre.
Virksomheten startet på Holo i 1834, men flyttet i 1839 inn i egne lokaler på en parsell, Bjerketun, utskilt fra Bjerke. Sogneprestene i Asker var forstandere for skolen, mens kapellanen på Bjerke var bestyrer. Første bestyrer (1836−1855) var Residerende kapellan (sogneprestens stedfortreder) Knud Gislesen. Han får æren av å ha gjort Asker seminar til å bli "det mest anseede i landet og mønster for de andre stiftsseminarer", som det heter i artikkelen om ham i Norsk biografisk leksikon.
Den siste bestyreren før skolen flyttet til Holmestrand var Georg Fasting. Han ble rektor ved den nye skolen i Holmestrand, Holmestrand seminar. Etter 1902 het skolen i Holmestrand Holmestrand offentlige lærerskole.
Seminaret ble drevet med offentlige midler og var gratis for elevene. Utdanningen var toårig. Som ved de andre toårige lærerutdanningene, var fagene de vanlige folkeskolefagene med stor vekt på kristendom, dessuten oppdragelses- og undervisningslære og praktisk lærergjerning.
Ved oppstarten i 1834 var det 11 elever. De første årene lå elevtallet deretter jevnt på ca. 20, for så å stige til et maksimum på 90−100 per kull. Alt i alt ble ca. 1600 lærere uteksaminert fra Asker seminar. Mange personer som seinere gjorde seg sterkt gjeldende i kultur- og samfunnsliv, fikk sin lærerutdannelse ved Asker seminar. Blant andre dikteren Aasmund Olavsson Vinje, lærerne Anders og Mikkel Trøan, grundtvigianeren Olaf Røst, folkehøgskolepioneren Olaus Arvesen, bygdebokforfatteren Lorens Berg, pedagogen og psykologen Helga Eng og billedkunstneren Otto Valstad. Det må også nevnes at Nils Baardseth, lærer ved skolen på Bærums Verk i nesten
40 år, ble uteksaminert ved seminaret.
En mer detaljert liste over personer med eksamen fra Asker seminar står på Lokalhistoriewiki.
På stedet var det også en folkeskole for gårdene og plassene omkring. Den holdt til i Økonomibygningene (se under Mer om bygningene nedenfor). Der kunne elevene ved seminaret prøve seg som lærere. Denne skolen fikk dermed mer velutdannede lærere enn mange andre skoler i Bærum. Da seminaret flyttet til Holmestrand, ble denne folkeskolen opprettholdt frem til Tanum skole ble bygget i år 1900.
Etter at Asker seminar flyttet fra Bjerketun, ble stedet blant annet brukt til skolehjem, verneskole og institusjoner knyttet til ungdomspsykiatri. Se Institusjonen Bjerketun.
Mer om bygningene
Det sto opprinnelig ca. 14 bygninger på området. Det var to laftede, større bygninger tegnet av arkitekt Chr. H. Grosch: Hovedbygningen Borgen og Kjøkkenbygningen (Tunet). Se også bildene ovenfor. Borgen brant ned omkring år 1900, men ble gjenoppført som en murbygning i 1910, angivelig på samme grunnmurer, etter tegninger av arkitekt Henry Bucher.
I hovedbygningen var det
leseværelser og internat for elevene og to lærerleiligheter.
På den andre siden av tunet lå økonomibygningen med matsal og plass til husøkonomen. Dessuten lokaler for øvingsskolen og dens lærer.
Alle de sentrale bygningene frem til 1920-tallet var trolig gruppert omkring ett tun. Omkring 1920 ble en ny bygning, Granum, oppført. Dette var en toetasjes trebygning med valmet tak (tak med helning mot alle fire sider). Denne ble oppført som "Psykiatrisk sterkavdeling for unge piger". Det ble også oppført et isolat som ble revet i 1985. Kjøkkenbygningen (Tunet) og bryggerhuset ble fredet i 1934.
Av de opprinnelige bygningene fra omkring 1839 står i dag (2022) fortsatt fire: Stabburet, Kjøkkenbygningen (Tunet), et vognskjul og bryggerhuset. Av nyere bygninger står fortsatt Borgen, Granum, og et boliganlegg på en etasje fra omkring 1960. De tre store bygningene, kjøkkenbygningen (Tunet), Borgen og Granum, er alle bygget i empirestil. Se detaljkart
Mer om forholdene på seminaret
I artikkelen Foregangsskolen Asker seminar står blant annet følgende (noe redigert):
På folkemunne ble skolen kalt klosteret og elevene munker. Dagen begynte og sluttet med andakt. Det var lange undervisningsøkter, ofte også på kveldstid. Formiddagsmat var to skiver brød og en bolle melk. Bestyrer Gislesen mente man ikke kunne være full både i mage og hode samtidig. Han ville elevene skulle fylle opp hodet. Elev, og senere dikter, Aasmund Olavsson Vinje sa "Eg var så svolten at det aula i tarmene mine".
En del av undervisningen besto i at man pugget lange remser av spørsmål og svar.
Utover 1800-tallet ble det reist kritikk mot det sterkt religiøse preget over undervisningen, og fra 1860 var det ikke lenger en regel at det var en prest som var seminarbestyrer.
En god beskrivelse av livet på Seminaret finnes i Conradi, Ruth Dyring. Minner fra Asker Seminar årene 1889 - 1898. Vest for byen 5 (Asker og Bærum historielag.
Skrifter 1977 - 1981)
I denne artikkelen står det blant annet en del om da kvinnene fikk komme inn på seminaret på begynnelsen på 1890-tallet:
"Det lå jo kvinnesak og emancipasjon (frigjøring) i luften, og som på sprang rykket skarer av unge piker inn for å skaffe seg en utdannelse. Svært mange av dem var fra det vi den gang kalte "gode" hjem − embetsdøtre og lærerdøtre. Navnene sier meget. Jeg nevner i fleng: Aars, Poppe, Schou, Graff, Dons, Høst, Holst og mange mange flere. Den mannlige kontingenten bestod som før mest av bondegutter, mange fra våre dalfører − min far sa at i oppvakthet og gløgghet kom vanskelig noen opp mot telemarkingene. Så møttes da disse bondeguttene med søte små bydamer fra et helt annet kulturmiljø. Betegnende nok ble det alltid snakket om: "damene og guttene". De unge damene måtte jo både bevisst og ubevisst komme til å øve en oppdragende virkning på guttene - som igjen dyrket dem i poesi og prosa som sine idealer. Men det hele foregikk platonisk og anstendig. Den konservative daværende bestyrer Aars hadde hatt store betenkeligheter med å slippe sine Elise og Maja løs blant så megen "mandighet", han kunne spart seg sine skrupler!!! I det hele var det merkelig få tilfeller av varige forbindelser som ble knyttet i disse første årene, men de kom jo som sagt fra et nokså ulikt miljø."
Om Jørgen Mehldal og forløperen til Asker seminar
I 1806 ble Jørgen Mehldal personellkapellan i Oddernes, og han ga privatundervisning ved siden av. Han ble residerende kapellan i Asker i 1816, og han fortsatte med undervisning der. Det passet godt for sokneprest Jacob Neumann, som hadde fått på plass en plan for skolevesenet i prestegjeldet, men som slet med å skaffe lærere. Meldahl fikk i oppdrag å finne andre som kunne bli lærere i omgangsskolen og å undervise dem. Han holdt lærerkurs med tre timer tre dager i uken i fire måneder. Mye av dette arbeidet gjorde han uten betaling. Disse kursene kan sees som en forløper for Asker seminar.
Lokalhistoriewiki (Om Asker seminar)
Lokalhistoriewiki (Om Jørgen Meldahl)
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Kulturminnesøk
Conradi, Ruth Dyring. Minner fra Asker Seminar årene 1889−1898. Vest for byen 5 (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1977−1981)
Asker Seminar (Askerbibliotekene)
Sætre, Anne Joronn. (2020). Foregangsskolen Asker seminar. Årbok for Asker og Bærum historielag nr. 60.
Bård Mostveit. Lokalhistoriker.
Belsetveien 119. Mobil: 936 97 762
E-post: bmostvei@online.no
Asker seminar
På Tanum kirkegård står denne støtten, til høyre rett innenfor porten.
Her hviler Johan Dyring som var lærer og senere bestyrer på Asker seminar.
Hans datter, Conradi Ruth Dyring, har skrevet om livet ved seminaret.
(Se referansen nederst på siden.)
Conradis datter, Gori Gunvald, har blant annet skrevet en bok med kritikk av behandlingen av pasienter på institusjonen Bjerketun.
Foto: Knut Erik Skarning